LocationsBærekraftsmålene i aksjon
Hva er bærekraftsmålene?
Bærekraftsmålene, også kjent som de globale målene, ble vedtatt av Forente Nasjoner i 2015 som en universell oppfordring til å handle for å utrydde fattigdom, beskytte planeten, og sikre at alle mennesker nyter fred og velstand innen 2030.
De 17 målene er integrert - og anerkjenner at handling på ett område vil påvirke resultatene på andre områder, og at utvikling må balanseres mellom sosial, økonomisk og som er miljømessig bærekraftig.
Land har forpliktet seg til å prioritere fremgang for de som er lengst bak. De globale målene er utformet for å stoppe fattigdom, sult, AIDS og diskriminering av kvinner og jenter.
Kreativiteten, kunnskapen, teknologien og de økonomiske ressursene fra hele samfunnet er nødvendig for å nå bærekraftsmålene i enhver sammenheng.
Mål 1
Utrydde fattigdom
Å utrydde fattigdom i alle dens former er fortsatt en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Mens antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom falt med mer enn halvparten mellom 1990 og 2015, er det fortsatt for mange som kjemper for de mest grunnleggende menneskelige behovene.
Fra 2015 levde fortsatt rundt 736 millioner mennesker på mindre enn 1,90 USD om dagen: Mange mangler mat, rent drikkevann og sanitæranlegg. Rask vekst i land som Kina og India har løftet millioner ut av fattigdom, men fremgangen har vært ujevn. Kvinner er mer sannsynlig å være fattige enn menn fordi de har lavere betalt arbeid, utdanning og eier mindre eiendom.
Fremgangen har også vært begrenset i andre regioner, som Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, som står for 80 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom. Nye trusler forårsaket av klimaendringer, konflikter og matusikkerhet betyr at det trengs enda mer arbeid for å bringe mennesker ut av fattigdom.
Bærekraftsmålene er en dristig forpliktelse for å fullføre det vi startet, og få slutt på fattigdom i alle former og dimensjoner innen 2030. Dette innebærer å jobbe målrettet mot de mest sårbare, øke grunnleggende ressurser og tjenester, og støtte lokalsamfunn som er berørt av konflikt og klimarelaterte katastrofer.
736
millioner
736 millioner mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom.
10
prosent
10 prosent av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom, og er en nedgang fra 35 prosent i 1990.
1.3
milliarder
Rundt 1.3 milliarder mennesker lever i en flerdimensjonal fattigdom.
50
prosent
Halvparten av alle mennesker som lever i fattigdom er under 18 år.
1
av 10
Én av ti personer faller inn under kategorien "ekstremt fattig".
Delmål
- Innen 2030 utrydde all ekstrem fattigdom
- Innen 2030 minst halvere andelen menn, kvinner og barn i alle aldre som lever i fattigdom, i henhold til nasjonale definisjoner
- Innføre nasjonalt tilpassede sosiale velferdsordninger og tiltak for alle, inkludert minstestandarder, og innen 2030 oppnå en vesentlig dekning av fattige og sårbare
- Innen 2030 sikre at alle menn og kvinner, særlig fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressurser og tilgang til grunnleggende tjenester, til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom, og til arv, naturressurser, ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering
- Innen 2030 bygge opp motstandskraften til fattige og personer i utsatte situasjoner, slik at de blir mindre utsatt for og mindre sårbare for klimarelaterte ekstremhendelser og andre økonomiske, sosiale og miljømessige påkjenninger og katastrofer
- Sikre en betydelig mobilisering av ressurser fra ulike kilder, blant annet gjennom økt utviklingssamarbeid, for å gi utviklingslandene, særlig de minst utviklede landene, tilstrekkelige og forutsigbare midler til å gjennomføre programmer og politikk for å utrydde alle former for fattigdom
- Opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategier som gagner de fattige og ivaretar kjønnsperspektivet, med sikte på å øke investeringer i tiltak som bekjemper fattigdom
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 2
Utrydde sult
Antallet underernærte mennesker har sunket med nesten halvparten de siste to tiårene på grunn av rask økonomisk vekst og økt jordbruksproduktivitet. Mange utviklingsland som tidligere led av hungersnød og sult kan nå dekke sine ernæringsmessige behov. Sentral- og øst-Asia, Latin-Amerika og Karibien har alle gjort store fremskritt mot å utrydde ekstrem sult.
Dessverre er ekstrem sult og underernæring fortsatt en stor barriere for utvikling i mange land. Det er anslått å være 821 millioner mennesker som er kronisk underernærte fra og med 2017 - ofte som en direkte konsekvens av miljøforringelse, tørke og tap av biologisk mangfold. Over 90 millioner barn under fem år er kritisk undervektige. Underernæring og alvorlig matusikkerhet ser ut til å øke i nesten alle regioner i Afrika, så vel som i Sør-Amerika.
De globale målene tar sikte på å få utryddet alle former for sult og underernæring innen 2030, og sørge for at alle mennesker – spesielt barn – har tilstrekkelig og næringsrik mat hele året. Dette innebærer å fremme et bærekraftig landbruk, støtte småskalabønder og ha lik tilgang til jord, teknologi og markeder. Det krever også et internasjonalt samarbeid for å sikre investeringer i infrastruktur og teknologi for å forbedre landbrukets produktivitet.
821
milloner
Antallet av underernærte personer nådde 821 millioner mennesker i 2017.
63
prosent
I 2017 sto Asia for nært to tredeler, 63 prosent, av verdens sultne mennesker.
22
prosent
Nært 151 millioner barn under fem år, 22 prosent, var fortsatt underernært i 2017.
1
av 8
Mer enn 1 av 8 vokse er overvektige.
1
av 3
1 av 3 kvinner i fruktbar alder er anemisk.
26
prosent
26 prosent av verdens arbeidere er ansatt innenfor jordbruk.
Delmål
- Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året
- Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer
- Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket
-
Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet
-
Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter, husdyr og beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantesamlinger nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likeverdig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet
- Blant annet gjennom bedre internasjonalt samarbeid øke investeringene i infrastruktur på landsbygda, i forskning og veiledningstjenester innenfor landbruket, i teknologiutvikling og i genbanker for planter og husdyr, med sikte på å forbedre produksjonskapasiteten i landbruket i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene
-
Korrigere og hindre handelsrestriksjoner og vridninger på verdens landbruksmarkeder, blant annet gjennom en parallell avvikling av alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer og alle eksporttiltak med tilsvarende effekt, i samsvar med mandatet for Doha-runden
- Vedta tiltak for å sikre at råvare- og derivatmarkedene for matvarer er velfungerende og legge til rette for rask tilgang til markedsinformasjon, blant annet om matreserver, for å begrense ekstreme svingninger i matvareprisene
SDGs in Action
Mål 3
God helse og livskvalitet
Vi har gjort store fremskritt når det gjelder flere fremtredende dødsårsaker og sykdommer. Forventet levealder har økt dramatisk: spedbarns- og mødredødeligheten har gått ned, vi har snudd utviklingen på HIV, og dødsfall som følge av malaria er halvert.
God helse er avgjørende for en bærekraftig utvikling, og 2030-agendaen gjenspeiler kompleksiteten og sammenhengen mellom de to. Den tar hensyn til økende økonomiske og sosiale ulikheter, rask urbanisering, trusler mot klimaet og miljøet, den fortsatte byrden av HIV og andre smittsomme sykdommer, i tillegg til nye utfordringer som ikke-smittsomme sykdommer. Universelle helsetjenester vil være integrert for å oppnå SDG 3, utrydde fattigdom og redusere ulikheter. Nye, globale helseprioriteringer som ikke eksplisitt er inkludert i bærekraftsmålene, inkludert antimikrobiell resistens, krever også handling.
Men verden er ikke på riktig spor for å oppnå de helserelaterte bærekraftsmålene. Fremgangen har vært ujevn, både mellom og innenfor land. Det er et gap på 31 år mellom landene med kortest og lengste levealder. Og selv om noen land har oppnådd imponerende suksesser, skjuler nasjonale gjennomsnitt at mange blir stående igjen bak. Multisektorielle, rettighetsbaserte og kjønnssensitive tilnærminger er avgjørende for å håndtere ulikheter og for å bygge god helse for alle.
400
millioner
Minst 400 millioner mennesker mangler et grunnleggende helsetilbud, og 40 prosent mangler sosial beskyttelse.
1.6
milliarder
Mer enn 1.6 milliarder mennesker lever i sårbare områder der langvarige kriser, kombinert med svak nasjonal kapasitet til å levere grunnleggende helsetjenester, utgjør en betydelig utfordring for global helse.
15
millioner
Ved utgangen av 2017 mottok 21.7 millioner mennesker som lever med HIV antiretroviral terapi. Likevel venter millioner av mennesker fortsatt på behandling.
2
sekunder
Hver 2. sekund dør noen mellom 30 og 70 år for tidlig av ikke-smittsomme sykdommer: hjerte- og karsykdommer, kronisk luftveissykdom, diabetes eller kreft.
7
millioner
7 millioner mennesker dør hvert år av eksponering for små partikler i forurenset luft.
1
av 3
Mer enn én av tre kvinner har opplevd enten fysisk eller seksuell vold på et tidspunkt i livet, noe som har resultert i både korte og lansiktige konsekvenser for deres fysiske, mentale, samt seksuelle og reproduktive helse.
Delmål
- Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte
- Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år
- Innen 2030 stanse epidemiene av AIDS, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer
- Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet
- Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol
- Innen 2020 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker
- Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer
- Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris
- Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord
- Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land
- Støtte forskning på og utvikling av vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene som gjelder adgangen til å verne om folkehelsen og særlig sørge for tilgang til medisiner for alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter
- Oppnå betydelig økt finansiering av helsetjenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, og arbeide for at slikt personell blir værende i landene
- Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidlig varsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 4
God utdanning
Siden 2000 har det vært enorme fremskritt i å nå målet om universell grunnskoleutdanning. Den totale oppmeldingsraten i utviklingsregioner nådde 91 prosent i 2015, og antallet barn som ikke går på skole i verden har sunket med nesten halvparten. Det har også vært en dramatisk økning i leseferdigheter, og mange flere jenter går på skole enn noen gang før. Dette er alle viktig fremskritt.
Fremgangen har også vært tøff i enkelte utviklingsregioner på grunn av høye nivåer av fattigdom, væpnede konflikter og andre nødssituasjoner. I Vest-Asia og Nord-Afrika har pågående væpnet konflikter ført til en økning i antall barn utenfor skolen. Dette er en bekymringsfull trend. Mens Afrika sør for Sahara gjorde størst fremgang i grunnskoleregistrering blant alle utviklingsregioner – fra 52 prosent i 1990, opp til 78 prosent i 2012 – gjenstår det fortsatt store forskjeller. Barn fra de fattigste husholdningene rundt om i verden har opptil fire ganger større sannsynlighet for å ikke gå på skole enn de fra de rikeste husholdningene. Forskjellene mellom rurale og urbane områder er også fortsatt store.
Å oppnå en inkluderende utdanning av høy kvalitet for alle, bekrefter troen på at utdanning er en av de mektigste og mest velprøvde metodene for bærekraftig utvikling. Dette målet sikrer at alle jenter og gutter fullfører gratis grunnskoleutdanning og videregående skole innen 2030. Det har også som mål å gi lik tilgang til rimelig yrkesopplæring, eliminere kjønns- og velstandsforskjeller, samt oppnå universell tilgang til høyere utdanning av høy kvalitet.
91
prosent
Oppmelding til grunnskoleutdanning i utviklingsland har nådd 91 prosent.
57
millioner
Fortsatt er 57 millioner barn i grunnskolealder utenfor skolesystemet, mer enn halvparten av dem i Afrika sør for Sahara.
1
av 4
I utviklingsland går én av fire jenter ikke på skole.
50
prosent
Omtrent halvparten av alle barn uten skolegang i grunnskolealder bor i konfliktfylte områder.
103
millioner
103 millioner ungdommer over hele verden mangler grunnleggende leseferdigheter, og mer enn 60 prosent av dem er kvinner.
6
av 10
6 av 10 barn og unge oppnår ikke et minimumsnivå av ferdigheter i lesing og matematikk.
Delmål
- Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte
- Innen 2030 sikre alle jenter og gutter mulighet for god tidlig utvikling og omsorg og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen
- Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris
- Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne som har kompetanse, blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap
- Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner
- Innen 2030 sikre at all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og regne
- Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling
- Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle
- Innen 2020 oppnå en vesentlig økning globalt i antall stipender som er tilgjengelige for studenter fra utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og afrikanske land, for å gi dem tilgang til høyere utdanning, blant annet yrkesfaglig opplæring og programmer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknikk, ingeniørfag og vitenskap, både i andre utviklingsland og i utviklede land
- Innen 2030 oppnå en vesentlig økning i antall kvalifiserte lærere, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater
SDGs in Action
Mål 5
Likestilling mellom kjønnene
Å få slutt på all diskriminering av kvinner og jenter er ikke bare en grunnleggende menneskerettighet, det er også avgjørende for en bærekraftig fremtid. Det er bevist at det å styrke kvinner og jenter hjelper økonomisk vekst og utvikling.
UNDP har satt likestilling sentralt i sitt arbeid, og vi har sett bemerkelsesverdige fremskritt de siste 20 årene. Det er flere jenter på skolen nå sammenlignet med for 15 år siden, og de fleste regioner har nådd likestilling i grunnskolen.
Men selv om det er flere kvinner enn noen gang i arbeidsmarkedet, er det fortsatt store ulikheter i enkelte regioner, med kvinner som systematisk nektes de samme arbeidsrettighetene som menn. Seksuell vold og -utnyttelse, ulik fordeling av ulønnet omsorg og husarbeid, og diskriminering i offentlige verv er fortsatt store barrierer. Klimaendringer og katastrofer fortsetter å ha en uforholdsmessig stor påvirkning på kvinner og barn, det samme gjør konflikter og migrasjon.
Det er viktig å gi kvinner like rettigheter til land og eiendom, seksuell og reproduktiv helse, og til teknologi og internett. I dag er det flere kvinner i offentlige verv enn noen gang før, men å støtte og oppmuntre flere kvinnelige ledere vil bidra til å oppnå større likestilling.
77
cent
Kvinner tjener kun 77 cent for hver dollar menn får for samme arbeid.
1
av 3
35 prosent av alle kvinner har opplevd fysisk og/eller seksuell vold.
13
prosent
Kvinner representerer kun 13 prosent av jordeierne i landbruket.
750
millioner
Nesten 750 millioner kvinner og jenter som lever i dag ble gift før deres 18-årsdag.
2
av 3
To tredjedeler av utviklingsland har oppnådd likestilling i grunnskolen.
24
prosent
Bare 24 prosent av nasjonale parlamentarikere var kvinner fra november 2018, og er en liten økning fra 11,3 prosent i 1995.
Delmål
- Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden
- Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting
- Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kvinnelig kjønnslemlestelse
- Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land
- Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv
- Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og sluttdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser
- Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning
- Styrke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling i samfunnet
- Vedta og styrke god politikk og vedta gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer i samfunnet
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 6
Rent vann og gode sanitærforhold
Vannmangel påvirker mer enn 40 prosent av menneskeheten, et alarmerende tall som anslås å stige etter hvert som også temperaturene gjør det. Selv om 2,1 milliarder mennesker har fått forbedret vannhygiene siden 1990, påvirker de reduserte og synkende drikkevannsforsyningene alle kontinentene.
Flere og flere land opplever vannmangel, såkalt "vannstress", hvor økende tørke og ørkenspredning forverrer allerede disse trendene. Innen 2050 er det anslått at minst én av fire mennesker vil lide av vedvarende vannmangel.
Trygt og rimelig drikkevann for alle innen 2030 krever at vi investerer i tilstrekkelig infrastruktur, sørger for sanitæranlegg og oppmuntrer til hygiene. Det er viktig å beskytte og gjenopprette vannrelaterte økosystemer.
Å sikre universelt trygt og rimelig drikkevann innebærer å nå over 800 millioner mennesker som mangler grunnleggende tjenester og forbedre tilgjengeligheten og sikkerheten til tjenester for over to milliarder mennesker.
I 2015 manglet 4,5 milliarder mennesker trygt håndterte sanitærtjenester (med tilstrekkelig disponert eller behandlet ekskrementer) og 2,3 milliarder manglet til og med grunnleggende sanitæranlegg.
5.2
milliarder
Av 71 prosent av den globale populasjonen, hadde 5.2 milliarder mennesker drikkevann som ble håndtert på en trygg måte. Derimot manglet 844 millioner mennesker fortsatt selv grunnleggende drikkevann.
2.9
milliarder
39 prosent av verdens befolkning - 2,9 milliarder mennesker - hadde trygge sanitærforhold i 2015. Derimot manglet 2,3 milliarder mennesker fortsatt grunnleggende sanitæranlegg. 892 millioner mennesker hadde sine daglige toalettbesøk i ute i det fri.
80
prosent
80 prosent av avfallsvann går i vassdrag uten tilstrekkelig rensing.
2
milliarder
"Vannstress" påvirker mer enn 2 milliarder mennesker. Dette tallet forventes å øke.
80
prosent
80 prosent av landene har lagt grunnlaget for integrert vannressursforvaltning.
70
prosent
Verden har mistet 70 prosent av sine naturlige våtmarksområder gjennom det siste århundret.
Delmål
- Innen 2030 sørge for likeverdig tilgang til trygt drikkevann til en overkommelig pris for alle
- Innen 2030 sørge for tilgang til tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særlig vekt på behovene til jenter og kvinner og personer i utsatte situasjoner
- Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis
- Innen 2030 betydelig bedre utnyttelsen av vann i alle sektorer og sikre bærekraftig uttak av og tilgang til ferskvann for å avhjelpe vannmangel og i vesentlig grad redusere antall personer som rammes av vannmangel
- Innen 2030 innføre en integrert forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt
- Innen 2020 verne og gjenopprette vannrelaterte økosystemer, inkludert fjell, skoger, våtmarker, elver, vannførende bergarter og innsjøer.
- Innen 2030 utvide det internasjonale samarbeidet og støtten til å bygge opp kapasitet i utviklingsland innenfor virksomhet og programmer knyttet til vann- og sanitærforhold, blant annet teknologi for vannoppsamling, avsalting, effektiv bruk av vannressurser, behandling av avløpsvann, gjenvinning og ombruk
- Støtte og styrke lokalsamfunnenes medvirkning for å bedre forvaltningen av vann- og sanitærforhold
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 7
Ren energi til alle
Mellom 2000-2018 økte antallet mennesker som har tilgang på strøm fra 78 til 90 prosent, og antallet uten strøm gikk ned til 789 millioner.
Ettersom verdensbefolkningen fortsetter å vokse, vil derimot også etterspørselen etter billig energi og en økonomi som er avhengig av fossilt brensel skape drastiske endringer i klimaet vårt.
Hvis vi skal nå bærekraftsmål 7 innen 2030 er det avgjørende å investere i sol-, vind- og termisk kraft, forbedre energiproduktiviteten og sikre energi for alle.
Utvidelse av infrastruktur og oppgradering av teknologi for å gi ren og mer effektiv energi i alle land vil fremme vekst og hjelpe miljøet.
10
prosent
Én av ti personer mangler elektrisitet, og de fleste bor i rurale områder i utviklingsland. Mer enn halvparten befinner seg i Afrika sør for Sahara.
73
prosent
Energi er den desidert viktigste bidragsyteren til klimaendringene, og står for 73 prosent av menneskeskapte klimagasser.
40
prosent
Energieffektivitet er nøkkelen: Med den riktige politikken for effektivisering kan vi gjøre verden i stand til å oppnå mer enn 40 prosent av utslippskuttene som trengs for å nå klimamålene uten ny teknologi.
2.8
milliarder
Nesten en tredjedel av verdens befolkning - 2,8 milliarder - er avhengige av forurensende og usunn brensel for matlaging.
17.5
prosent
Fra 2017 ble 17,5 prosent av strømmen generert gjennom fornybare kilder
18
millioner
Sektoren for fornybar energi sysselsatte rekordhøye 11,5 millioner mennesker i 2019. Endringene som trengs i energiproduksjon og i bruken for å nå Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen til under 2 grader kan skape 18 millioner arbeidsplasser.
Delmål
- Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris
- Innen 2030 øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk betydelig
- Innen 2030 få forbedringen av energieffektivitet på verdensbasis til å gå dobbelt så fort
- Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, inkludert fornybar energi, energieffektivisering og avansert og renere teknologi for fossilt brensel, og fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi
- Innen 2030 bygge ut infrastruktur og oppgradere teknologi for å tilby moderne og bærekraftige energitjenester til alle innbyggere i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og kystløse utviklingsland, i samsvar med landenes respektive støtteprogram
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 8
Anstendig arbeid og økonomisk vekst
I løpet av de siste 25 årene har antallet arbeidere som lever i ekstrem fattigdom falt dramatisk, til tross for den varige virkningen av finanskrisen i 2008 og den globale resesjonen. I utviklingsland utgjør middelklassen nå mer enn 34 prosent av den totale sysselsettingen – et tall som nesten er tredoblet mellom 1991 og 2015.
Men mens den globale økonomien fortsetter å komme seg, ser vi lavere vekst, økende ulikheter og ikke nok jobber til å holde tritt med en voksende arbeidsstyrke. I følge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen var mer enn 204 millioner mennesker arbeidsledige i 2015.
De globale målene fremmer vedvarende økonomisk vekst, høyere produktivitetsnivåer og teknologisk innovasjon. Å oppmuntre til entreprenørskap og jobbskaping er nøkkelen til dette, i likhet med effektive tiltak for å utrydde tvangsarbeid, slaveri og menneskehandel. Med disse målene i tankene er målet å oppnå full og produktiv sysselsetting, og anstendig arbeid, for alle kvinner og menn innen 2030.
5
prosent
Anslagsvis var 172 millioner mennesker over hele verden uten arbeid i 2018 – noe som tilsvarer en arbeidsledighet på 5 prosent.
1
million
Som et resultat av en økende arbeidsstyrke anslås antallet arbeidsledige å øke med 1 million hvert år og vil nå 174 millioner innen 2020.
700
millioner
Rundt 700 millioner arbeidere levde i ekstrem eller moderat fattigdom i 2018, med mindre enn $3,20 per dag å leve for.
48
prosent
Kvinners deltakelse i arbeidslivet var på 48 prosent i 2018, mot 75 prosent for menn. Rundt 3 av 5 av de 3,5 milliarder menneskene i arbeidslivet i 2018 var menn.
2
milliarder
Totalt sett var 2 milliarder arbeidere i uformelt arbeid i 2016, noe som utgjør 61 prosent av verdens arbeidsstyrke.
85
millioner
Mange flere kvinner enn menn er ikke utnyttet til sitt fulle potensial i arbeidsstyrken – 85 millioner kvinner sammenlignet med 55 millioner menn.
Delmål
- Opprettholde en økonomisk vekst per innbygger som er i samsvar med forholdene i de respektive landene, og spesielt en vekst i bruttonasjonalproduktet på minst 7 prosent per år i de minst utviklede landene
- Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk fremgang og innovasjon, blant annet med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer
- Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester
- Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran.
- Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid
- Innen 2020 betydelig redusere andelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring
- Iverksette umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid – inkludert rekruttering og bruk av barnesoldater – forbys og avskaffes, og innen 2025 avskaffe alle former for barnearbeid
- Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, og arbeidstakere i et usikkert arbeidsforhold
- Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter
- Styrke nasjonale finansinstitusjoners evne til å utvide tilgangen til og stimulere til bruk av bank- og forsikringstjenester og finansielle tjenester for alle
- Øke støtten til handelsrettet bistand "Aid for Trade" til utviklingsland, særlig til de minst utviklede landene, blant annet gjennom det styrkede, integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede landene (EIF).
- Innen 2020 utvikle og iverksette en global strategi for sysselsetting av ungdom og innføre «The Global Jobs Pact» utviklet i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
Bærekraftsmålene i aksjon
Mal 9
Industri, innovasjon og infrastruktur
Investeringer i infrastruktur og innovasjon er avgjørende drivere for økonomisk vekst og utvikling. Med over halvparten av verdens befolkning som nå bor i byer, blir massetransport og fornybar energi stadig viktigere, i likhet med veksten av nye industrier og informasjons- og kommunikasjonsteknologier.
Teknologisk fremgang er også nøkkelen til å finne varige løsninger på både økonomiske og miljømessige utfordringer, som å skaffe nye arbeidsplasser og fremme energieffektivitet. Å fremme bærekraftige næringer, og investere i vitenskapelig forskning og innovasjon, er alle viktige måter å legge til rette for bærekraftig utvikling.
Mer enn 4 milliarder mennesker har fortsatt ikke tilgang til internett, og 90 prosent er fra utviklingsland. Å bygge en bro over dette digitale skillet er avgjørende for å sikre lik tilgang til informasjon og kunnskap, samt fremme innovasjon og entreprenørskap.
2.3
milliarder
På verdensbasis mangler 2,3 milliarder mennesker tilgang til grunnleggende sanitæranlegg.
40
prosent
I noen afrikanske lavinntektsland reduserer infrastrukturbegrensninger bedriftenes produktivitet med rundt 40 prosent.
2.6
milliarder
2,6 milliarder mennesker i utviklingsland har ikke tilgang til konstant strøm.
90
prosent
Mer enn 4 milliarder mennesker har fortsatt ikke tilgang til internett; 90 prosent av dem er i utviklingsland.
2.3
millioner
Sektorene for fornybar energi sysselsetter i dag mer enn 2,3 millioner mennesker; tallet kan nå 20 millioner innen 2030.
30
prosent
I utviklingsland gjennomgår knapt 30 prosent av landbruksproduktene industriell foredling, sammenlignet med 98 prosent i høyinntektsland.
Delmål
- Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, inkludert regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle
- Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og næringsutvikling, og innen 2030 øke industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt betydelig, i tråd med forholdene i de respektive landene, og doble industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt i de minst utviklede landene
- Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes posisjon og integrere dem i verdikjeder og markeder
- Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet
- Styrke vitenskapelig forskning og oppgradere teknologien i næringslivssektorene i alle land, særlig i utviklingsland, blant annet ved –innen 2030 – å stimulere til innovasjon, betydelig øke antallet ansatte (per million innbyggere) innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet og betydelig øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling
- Legge til rette for bærekraftig utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, de minst utviklede landene, kystløse utviklingsland og små utviklingsøystater
- Støtte nasjonal utvikling av teknologi, forskning og innovasjon i utviklingsland, blant annet ved å sikre politiske rammevilkår som fremmer mangfold i næringslivet og gir handelsvarer en merverdi
- Øke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi betydelig og arbeide for at de minst utviklede landene får allmenn og rimelig tilgang til internett innen 2020
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 10
Mindre ulikhet
Inntektsulikheten øker – de rikeste 10 prosentene har opptil 40 prosent av den globale inntekten, mens de fattigste 10 prosentene tjener bare mellom 2 og 7 prosent. Tar vi hensyn til ulikhet i befolkningsvekst i utviklingsland, har ulikheten økt med 11 prosent.
Inntektsulikheten har økt nesten overalt de siste tiårene, men med ulik hastighet. Det er lavest i Europa og høyest i Midtøsten.
Disse økende forskjellene krever god og sunn politikk for å styrke lavinntektstakere, og fremme økonomisk inkludering av alle uavhengig av kjønn, rase eller etnisitet.
Inntektsulikhet krever globale løsninger. Dette innebærer å forbedre reguleringen og overvåkingen av finansmarkeder og institusjoner, oppmuntre til bistand og utenlandske direkteinvesteringer til regioner der behovet er størst. Å legge til rette for trygg migrasjon og mobilitet for mennesker er også en nøkkel til å bygge en bro over det økende skillet.
22
prosent
I 2016 ble 22 prosent av den globale inntekten mottatt av den øverste 1 prosenten sammenlignet med 10 prosent av inntekten for de nederste 50 prosentene.
16
prosent
I 1980 hadde den øverste prosenten 16 prosent av den globale inntekten. De nederste 50 prosentene hadde 8 prosent av inntekten.
33
prosent
Økonomisk ulikhet er i stor grad drevet av ulikt eierskap til kapital. Siden 1980 har det skjedd svært store overføringer av offentlig til privat formue i nesten alle land. Den globale formuesandelen av den topp 1 prosenten var 33 prosent i 2016.
39
prosent
Med «business as usual» vil topp 1 prosenten av den globale formuen nå 39 prosent innen 2050.
2
x
Kvinner bruker i gjennomsnitt dobbelt så mye tid på ulønnet husarbeid som menn.
60
prosent
Kvinner har like mye tilgang til finansielle tjenester som menn i bare 60 prosent av de vurderte landene og til jordeierskap i bare 42 prosent av de vurderte landene.
Delmål
- Innen 2030 oppnå en gradvis og varig inntektsøkning for de fattigste 40 prosentene av befolkningen som er raskere enn økningen for det nasjonale gjennomsnittet
- Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status
- Sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet
- Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller
- Bedre reguleringen av og tilsynet med globale finansmarkeder og finansinstitusjoner, og styrke gjennomføringen av regelverket
- Sikre at utviklingslandene blir bedre representert og får større grad av medbestemmelse i beslutningsprosessene i globale finansinstitusjoner, slik at institusjonene fungerer bedre og blir mer pålitelige, ansvarlige og legitime
- Legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regulerte og ansvarlige former, blant annet ved å føre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk
- Gjennomføre prinsippet om særbehandling og differensiert behandling av utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, i samsvar med avtaler inngått med Verdens handelsorganisasjon
- Stimulere til offentlig utviklingsbistand og kapitalflyt, blant annet direkte utenlandske investeringer, til statene der behovet er størst, særlig de minst utviklede landene, afrikanske land, små utviklingsøystater og kystløse utviklingsland, i samsvar med landenes egne planer og programmer
- Innen 2030 redusere transaksjonsgebyrene til under 3 prosent ved pengeoverføringer fra migranter til hjemlandet og avskaffe overføringsordninger med gebyrer som overstiger 5 prosent
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 11
Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Mer enn halvparten av oss bor i byer. Innen 2050 vil to tredjedeler av hele menneskeheten – 6,5 milliarder mennesker – være urbane. Bærekraftig utvikling kan ikke oppnås uten å endre måten vi bygger og forvalter byrommene våre på i betydelig grad.
Den raske veksten av byer – et resultat av økende befolkning og økende migrasjon – har ført til en boom i megabyer, spesielt i utviklingsland, og slumområdene blir et mer betydningsfullt innslag i bylivet.
Å gjøre byer bærekraftige betyr å skape karriere- og forretningsmuligheter, trygge og rimelige boliger og bygge robuste samfunn og økonomier. Det innebærer investering i offentlig transport, skape grønne offentlige rom, og forbedre byplanlegging og forvaltning på deltakende og inkluderende måter.
4.2
milliarder
I 2018 bodde 4,2 milliarder mennesker - 55 prosent av verdens befolkning - i byer. Innen 2050 forventes verdensbefolkningen som bor i byer å nå 6,5 milliarder.
3
prosent
Byer okkuperer bare 3 prosent av landjorda, men står for 60-80 prosent av energiforbruket og minst 70 prosent av karbonutslippene på kloden.
828
millioner
828 millioner mennesker anslås å leve i slumområder. Antallet er stigende.
33
byer
I 1990 var det 10 byer med 10 millioner mennesker eller mer; innen 2014 steg antallet megabyer til 28, og var forventet å nå 33 innen 2018. I fremtiden vil 9 av 10 megabyer være i utviklingsland.
90
prosent
I de kommende tiårene vil 90 prosent av byutvidelser være i utviklingsland.
80
prosent
Byenes økonomiske rolle er betydelig. De genererer rundt 80 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP).
Delmål
- Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder
- Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris og bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre
- Innen 2030 styrke inkluderende og bærekraftig urbanisering og muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land
- Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv
- Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, inkludert vannrelaterte katastrofer, og i betydelig grad minske de direkte økonomiske tapene i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på å beskytte fattige og personer i utsatte situasjoner
- Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi
- Innen 2030 sørge for at alle, særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom
- Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og regionale planer
- Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og lokalsamfunn som vedtar en integrert politikk og gjennomfører planer med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer samt evne til å stå imot og håndtere katastrofer, og dessuten utvikle og iverksette et helhetlig system for risikostyring og katastrofehåndtering på alle nivå, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap for 2015–2030
- Bistå de minst utviklede landene med å oppføre bærekraftige og solide bygg ved bruk av lokale materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig bistand
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 12
Ansvarlig forbruk og produksjon
Å oppnå økonomisk vekst og bærekraftig utvikling krever at vi raskt reduserer vårt økologiske fotavtrykk ved å endre måten vi produserer og forbruker varer og ressurser på. Landbruket er den største brukeren av vann på verdensbasis, og vanning gjør nå krav på nærmere 70 prosent av alt ferskvann til menneskelig bruk.
Effektiv forvaltning av våre felles naturressurser, og måten vi disponerer giftig avfall og forurensende stoffer på, er viktige mål for å nå dette målet. Å oppmuntre industrier, bedrifter og forbrukere til å resirkulere og redusere avfall er like viktig, og det samme er å støtte utviklingsland til å bevege seg mot mer bærekraftige forbruksmønstre innen 2030.
En stor andel av verdens befolkning forbruker fortsatt alt for lite til å dekke selv deres grunnleggende behov. Det er viktig med en halvering per innbygger av globalt matsvinn på forhandler- og forbrukernivå for å skape mer effektive produksjons- og forsyningskjeder. Dette kan hjelpe med matsikkerhet, og forflytte oss nærmere mot en mer ressurseffektiv økonomi.
1.3
milliarder
1,3 milliarder tonn mat kastes hvert år, mens nesten 2 milliarder mennesker går sultne eller er underernærte.
22
prosent
Matsektoren står for rundt 22 prosent av de totale klimagassutslippene, hovedsakelig fra omdanning av skog til jordbruksland.
2
milliarder
Globalt er 2 milliarder mennesker overvektige.
3
prosent
Bare 3 prosent av vannet i verden er ferskvann og drikkelig, og mennesker bruker det raskere enn naturen kan fylle opp lagrene igjen.
US$120
milliarder
Hvis folk - overalt - byttet til energieffektive lyspærer, ville verden spare 120 milliarder dollar årlig.
20
prosent
En femtedel av verdens endelige energiforbruk i 2013 kom fra fornybare kilder.
Delmål
- Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon ved at alle land deltar, men slik at de utviklede landene går foran, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter
- Innen 2030 oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser
- Innen 2030 halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting
- Innen 2020 oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele livssyklusen, i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for folkehelsen og for miljøet
- Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk
- Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å ta i bruk bærekraftige metoder og integrere informasjon om egen bærekraft i sine rapporteringsrutiner
- Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer
- Innen 2030 sikre at alle mennesker i hele verden har relevant informasjon om og forståelse av bærekraftig utvikling og et levesett som er i harmoni med naturen
- Støtte utviklingslandene i å styrke deres vitenskapelige og tekniske kapasitet til å innføre mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
- Utvikle og innføre metoder for å måle effekten av bærekraftig reiseliv som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter
- Redusere ineffektive subsidier til fossilt brensel ved å fjerne markedsvridninger som oppmuntrer til overforbruk, i samsvar med nasjonale forhold, blant annet ved å legge om skatter og avgifter og avvikle skadelige subsidier der de finnes, slik at konsekvensene for miljøet avdekkes, og samtidig fullt ut ta hensyn til utviklingslandenes særlige behov og situasjon og begrense eventuelle negative konsekvenser for deres utvikling mest mulig og på en måte som beskytter de fattige og de berørte lokalsamfunnene
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 13
Stoppe klimaendringene
Der er ingen land som ikke opplever de drastiske effektene av klimaendringer. Klimagassutslippene er mer enn 50 prosent høyere enn i 1990. Global oppvarming forårsaker langvarige endringer i klimasystemet vårt, som truer med irreversible konsekvenser hvis vi ikke handler.
De årlige gjennomsnittlige økonomiske tapene fra klimarelaterte katastrofer er på hundrevis av milliarder dollar. For ikke å nevne den menneskelige påvirkningen av geofysiske katastrofer, som er 91 prosent klimarelaterte, og som mellom 1998 og 2017 drepte 1,3 millioner mennesker, og etterlot 4,4 milliarder skadet. Bærekraftsmålet har som mål å mobilisere 100 milliarder dollar årlig innen 2020 for å møte behovene til utviklingsland både for å tilpasse seg klimaendringer og investere i lavkarbonutvikling.
Å støtte sårbare regioner vil direkte bidra, ikke bare til bærekraftsmål 13, men også til de andre målene. Disse handlingene må også gå hånd i hånd med en innsats for å integrere katastroferisikotiltak, bærekraftig naturressursforvaltning og menneskelig sikkerhet i nasjonale utviklingsstrategier. Det er fortsatt mulig, med sterk politisk vilje, økte investeringer og bruk av eksisterende teknologi, å begrense økningen i den globale middeltemperaturen til 2 grader over før-industrielt nivå, med sikte på 1,5 °C, men dette krever presserende og ambisiøse kollektive handlinger
+1°
Celsius
Fra og med 2017 er mennesker anslått å ha forårsaket omtrent 1,0 °C global oppvarming over førindustrielt nivå.
+20
cm
Havnivået har steget med omtrent 20 cm siden 1880, og er anslått å stige ytterligere 30–122 cm innen 2100.
2050
For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må det globale netto CO2-utslippet falle med 45 % mellom 2010 og 2030, og nå netto null rundt 2050.
1/3
Klimaløftene under Parisavtalen dekker bare en tredjedel av utslippsreduksjonene som er nødvendige for å holde verden under 2°C.
$26
milliarder
Store klimatiltak kan utløse minst 26 milliarder dollar i økonomiske fordeler innen 2030.
18
millioner
Energisektoren alene vil skape rundt 18 millioner flere arbeidsplasser innen 2030, spesielt fokusert på bærekraftig energi.
Delmål
- Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.
- Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå
- Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.
- Gjennomføre forpliktelsene de utviklede landene som er part i FNs rammekonvensjon om klimaendringer, har påtatt seg, for å nå målet om i fellesskap å skaffe 100 milliarder dollar årlig innen 2020 fra alle kilder for å dekke utviklingslandenes behov for å innføre hensiktsmessige klimatiltak og gjennomføre dem på en åpen måte, og fullt ut operasjonalisere Det grønne klimafondet ved at fondet snarest mulig tilføres kapital
- Fremme mekanismer for å styrke evnen til effektiv klimarelatert planlegging og forvaltning i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, blant annet med vekt på kvinner, ungdom og lokale og marginaliserte samfunn
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 14
Livet i havet
Verdenshavene – deres temperatur, kjemi, strømmer og livet under vann – driver globale systemer som gjør jorden beboelig for menneskeheten. Hvordan vi forvalter denne livsviktige ressursen er avgjørende for menneskeheten som helhet, og for å motvirke effekten av klimaendringer.
Over tre milliarder mennesker er avhengige av hav- og kystmangfold som sitt levebrød. Men i dag ser vi at 30 prosent av verdens fiskebestander overfiskes, og når under nivået de kan produsere bærekraftige avlinger på.
Hav absorberer også omtrent 30 prosent av karbondioksidet som produseres av mennesker, og vi ser en økning på 26 prosent i havforsuring siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen. Havforurensning, hvorav et overveldende flertall kommer fra landbaserte kilder, er i ferd med å nå alarmerende nivåer, med et gjennomsnitt på 13 000 stykker plastforsøpling på hver kvadratkilometer hav.
Bærekraftsmålene tar sikte på å forvalte og beskytte marine og kystnære økosystemer på en bærekraftig måte mot forurensning, samt adressere konsekvensene av havforsuring. Å styrke bevaring og bærekraftig bruk av havbaserte ressurser gjennom internasjonal lov vil også bidra til å dempe noen av utfordringene havene våre står overfor.
75
prosent
Havet dekker tre fjerdedeler av jordens overflate og representerer 99 prosent av livsarealet på kloden i volum.
200K
Havet inneholder nesten 200 000 identifiserte arter, men det faktiske antallet kan ligge på millioner.
40
prosent
Så mye som 40 prosent av havet er sterkt påvirket av forurensning, overfiske, tap av kysthabitater og andre menneskelige aktiviteter.
30
prosent
Havet absorberer omtrent 30 prosent av karbondioksid produsert av mennesker, noe som fungerer som en buffer for virkningene av global oppvarming.
3
milliarder
Mer enn 3 milliarder mennesker er avhengige av havets og kystens biologiske mangfold for sitt levebrød.
US$3
trillioner
Markedsverdien av marine og kystnære ressurser og industrier er estimert til USD 3 billioner per år, omtrent 5 prosent av globalt bruttonasjonalprodukt (BNP).
Delmål
- Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter
- Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive
- Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer
- Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk
- Innen 2020 bevare minst 10 prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig
- Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier(*)(*) Samtidig som det tas hensyn til de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon, Doha-runden og erklæringen fra ministermøtet i Hongkong.
- Innen 2030 sikre at de økonomiske fordelene ved bærekraftig bruk av havets ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskeri, akvakultur og turistnæring, i større grad kommer små utviklingsøystater og de minst utviklede landene til gode
- Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene
- Gi fiskere som driver småskala fiske, tilgang til marine ressurser og markeder
- Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 15
Livet på land
Menneskelivet er like mye avhengig av jorden som havet for vår næring og vårt levebrød. Plantelivet står for 80 prosent av menneskets kosthold, og vi er avhengige av landbruket som en viktig økonomisk ressurs. Skoger dekker 30 prosent av jordens overflate, gir livsviktige habitater for millioner av arter, og viktige kilder for ren luft og vann, i tillegg til å være avgjørende for å bekjempe klimaendringer.
Hvert år går 13 millioner hektar skog tapt, mens den vedvarende forringelsen av tørrområder har ført til ørkenspredning på 3,6 milliarder hektar, noe som påvirker fattige samfunn uforholdsmessig.
Mens 15 prosent av landet er beskyttet, er biologisk mangfold fortsatt i fare. Nesten 7000 arter av dyr og planter har blitt offer for ulovlig handel. Handel med dyreliv eroderer ikke bare det biologiske mangfoldet, men skaper usikkerhet, gir næring til konflikter og gir næring til korrupsjon.
Umiddelbare tiltak må iverksettes for å redusere tap av naturlige habitater og biologisk mangfold som er en del av vår felles arv og støtter global mat- og vannsikkerhet, demping og tilpasning av klimaendringer, og fred og sikkerhet.
1.6
milliarder
Rundt 1,6 milliarder mennesker er avhengige av skogen for sitt levebrød.
80
prosent
Skogen er hjemstedet for mer enn 80 prosent av alle landlevende arter av dyr, planter og insekter.
2.6
milliarder
2,6 milliarder mennesker er direkte avhengige av jordbruket for å leve.
33
prosent
Naturbaserte klimaløsninger kan bidra med om lag en tredjedel av CO2-reduksjonene innen 2030.
$125
billioner
Verdien av økosystemer for menneskelig levebrød og velvære er 125 trillioner dollar per år.
60-80
prosent
Fjellområder gir 60-80 prosent av jordens ferskvann.
Delmål
- Innen 2020 bevare og gjenopprette bærekraftig bruk av ferskvannsbaserte økosystemer og tjenester som benytter seg av disse økosystemene, på land og i innlandsområder, særlig skoger, våtmarker, fjell og tørre områder, i samsvar med forpliktelser i internasjonale avtaler
- Innen 2020 fremme innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog på globalt nivå
- Innen 2030 bekjempe ørkenspredning, restaurere forringet land og matjord, inkludert landområder som er rammet av ørkenspredning, tørke og flom, og arbeide for en verden uten landforringelse.
- Innen 2030 bevare økosystemer i fjellområder, inkludert det biologiske mangfoldet der, slik at de skal bli bedre i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling
- Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut
- Fremme en rettferdig og likeverdig deling av godene knyttet til bruk av genressurser, og fremme formålstjenlig tilgang til slike ressurser i tråd med internasjonal enighet
- Iverksette umiddelbare tiltak for å stanse krypskyting og ulovlig handel med vernede plante- og dyrearter, og håndtere både tilbuds- og etterspørselssiden ved handelen med ulovlige produkter fra viltlevende dyr
- Innen 2020 innføre tiltak for å unngå innføring og spredning av fremmede arter for å redusere fremmede arters påvirkning på land- og vannbaserte økosystemer i betydelig grad, og dessuten kontrollere eller utrydde prioriterte fremmede arter
- Innen 2020 integrere verdien av økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggingsprosesser, i strategier for fattigdomsbekjempelse og i regnskap
- Mobilisere en betydelig økning i finansielle ressurser fra alle kilder for å bevare og utnytte biologisk mangfold og økosystemer på en bærekraftig måte
- Mobilisere betydelige ressurser fra alle kilder og på alle nivåer for å finansiere en bærekraftig skogforvaltning, og sørge for virkemidler som er egnet til å fremme slik forvaltning i utviklingslandene, blant annet virkemidler for bevaring og nyplanting av skog
- Øke den globale støtten til tiltak for å bekjempe krypskyting og ulovlig handel med vernede arter, blant annet ved å styrke lokalsamfunnenes evne til å benytte de muligheter som finnes for å opprettholde et bærekraftig livsgrunnlag
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål16
Fred, rettferdighet og velfungerende instutisjoner
Vi kan ikke håpe på bærekraftig utvikling uten fred, stabilitet, menneskerettigheter og effektiv styring, basert på rettsstaten. Likevel er vår verden stadig mer delt. Noen regioner nyter fred, sikkerhet og velstand, mens andre faller inn i tilsynelatende endeløse sykluser av konflikt og vold. Dette er ikke uunngåelig og må løses.
Væpnet vold og usikkerhet har en destruktiv innvirkning på et lands utvikling, påvirker økonomisk vekst, og resulterer ofte i klager som varer i generasjoner. Seksuell vold, kriminalitet, utnyttelse og tortur er også utbredt der det er konflikt, eller ingen rettsstat, og land må iverksette tiltak for å beskytte de som er mest utsatt.
Bærekraftsmålene tar sikte på å redusere alle former for vold betydelig, og samarbeide med myndigheter og lokalsamfunn for å få slutt på konflikt og usikkerhet. Å fremme rettsstaten og menneskerettigheter er nøkkelen til denne prosessen, i likhet med å redusere strømmen av ulovlige våpen og styrke utviklingslandenes deltakelse i institusjonene for global styring.
68.5
millioner
Ved utgangen av 2017 hadde 68,5 millioner mennesker blitt tvangsflyttet som følge av forfølgelse, konflikt, vold eller menneskerettighetsbrudd.
10
millioner
Det er minst 10 millioner statsløse mennesker som har blitt nektet statsborgerskap og tilhørende rettigheter.
$1.26
milliarder
Korrupsjon, bestikkelser, tyveri og skatteunndragelse koster utviklingsland 1,26 milliarder dollar per år.
49
land
49 land mangler lover som beskytter kvinner mot vold i hjemmet.
46
land
I 46 land har kvinner nå mer enn 30 prosent av setene i minst ett kammer i det nasjonale parlamentet.
1
milliard
1 milliard mennesker er juridisk "usynlige" fordi de ikke kan bevise hvem de er. Dette inkluderer anslagsvis 625 millioner barn under 14 år hvis fødsler aldri ble registrert.
Delmål
- Betydelig redusere alle former for vold og dødelighet knyttet til vold i hele verden
- Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn
- Fremme rettsstaten nasjonalt og internasjonalt, og sikre likhet for loven, rettsikkerhet og rettsvern for alle
- Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer, gjøre det enklere å spore opp og returnere stjålne eiendeler og bekjempe alle former for organisert kriminalitet
- Betydelig redusere korrupsjon og bestikkelser i alle former
- Utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer.
- Sikre lydhøre, inkluderende, deltakelsesbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivåer
- Utvide og styrke utviklingslandenes deltakelse i institusjoner for global styring
- Innen 2030 sikre juridisk identitet for alle, blant annet gjennom fødselsregistrering
- Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler
- Styrke relevante nasjonale institusjoner, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid, med sikte på å bygge kapasitet på alle nivåer, særlig i utviklingsland, for å forebygge vold og bekjempe terrorisme og kriminalitet
- Fremme og håndheve ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling
Bærekraftsmålene i aksjon
Mål 17
Partnerskap for å nå målene
Bærekraftsmålene kan bare realiseres med sterke globale partnerskap og samarbeid. Offisiell utviklingshjelp forble stabil, men under målet, på 147 milliarder dollar i 2017. Mens humanitære kriser forårsaket av konflikt eller naturkatastrofer fortsetter å kreve mer økonomiske ressurser og bistand. Mange land krever også offisiell utviklingshjelp for å oppmuntre til vekst og handel.
Verden er mer sammenkoblet enn noen gang. Å forbedre tilgangen til teknologi og kunnskap er en viktig måte å dele ideer og fremme innovasjon på. Koordinering av politikk for å hjelpe utviklingsland med å håndtere sin gjeld, samt fremme investeringer for de minst utviklede, er avgjørende for bærekraftig vekst og utvikling.
Målene tar sikte på å styrke nord-sør- og sør-sør-samarbeidet ved å støtte nasjonale planer for å nå alle målene. Å fremme internasjonal handel og hjelpe utviklingsland med å øke sin eksport er alt en del av å oppnå et universelt regelbasert og rettferdig handelssystem som er rettferdig og åpent og kommer alle til gode.
$5
milliarder
FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD) sier at det å oppnå bærekraftsmålene vil kreve 5 milliarder til 7 milliarder dollar i årlige investeringer.
$147.2
milliarder
Total offisiell utviklingshjelp nådde 147,2 milliarder dollar i 2017.
$613
milliarder
I 2017 utgjorde internasjonale pengeoverføringer $613 milliarder hvor 76 prosent av dette gikk til utviklingsland.
6
land
I 2016 nådde 6 land det internasjonale målet om å holde offisiell bistand (ODA) på eller over 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten
$18.2
milliarder
Bærekraftige og ansvarlige investeringer representerer høypotensielle kapitalkilder for bærekraftsmålene. Fra 2016 ble $18,2 miliarder investert i denne aktivaklassen.
$155.5
milliarder
Obligasjonsmarkedet for bærekraftig virksomhet vokser. I 2018 nådde globale grønne obligasjoner $155,5 milliarder, opp 78 prosent fra året før.
Delmål
Finans
- Styrke og mobilisere nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter
- Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ODA-ytere oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene
- Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder
- Bistå utviklingslandene med å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød
- Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene
Teknologi
- Bedre tilgangen til og styrke nord–sør-samarbeidet, sør–sør-samarbeidet og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom å samordne eksisterende ordninger bedre, særlig på FN-nivå, og gjennom en global mekanisme for tilgjengeliggjøring av teknologi
- Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på fordelaktige vilkår, blant annet på ikke-markedsmessige vilkår eller på vilkår som på andre måter er gunstigere enn det andre land får, etter gjensidige avtaler
- Igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Kapasitetsbygging
- Øke den internasjonale støtten til å gjennomføre en effektiv og målrettet kapasitetsbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom nord–sør-samarbeid, sør–sør-samarbeid og trepartssamarbeid
Handel
- Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde
- Øke utviklingslandenes eksport betydelig, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020
- Innen gitte tidsrammer gi alle de minst utviklede landene varig avgiftsfri og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at preferanseopprinnelsesregler for importvarer fra de minst utviklede landene er klare og enkle, slik at de bidrar til å lette markedsadgangen
Systemiske spørsmål
Politisk og institusjonell samstemthet
- Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet
- Oppnå en mer samstemt og helhetlig politikk for bærekraftig utvikling
- Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling
Partnerskap mellom flere interessenter
- Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling og understøtte det med partnerskap mellom flere interessenter som kan mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser, for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, oppnår bærekraftsmålene
- Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier
Data, overvåkning og ansvarlighet
- Innen 2020 øke støtten til kapasitetsbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen til pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre nasjonalt relevante kjennetegn
- Innen 2030 bygge videre på eksisterende initativer for å utvikle målemetoder for bærekraftig utvikling som supplerer bruttonasjonalprodukt, og støtte kapasitetsbygging på statistikkområdet i utviklingsland
